|
Os Turn Fotballs historie
Epoke 1; 1919 - 1930
Fotballsporten i Os kan inndeles i flere epoker, fra den første start i 1919 og frem til i dag. Den første epoken varte ifra 1919 til 1924. Det var i 1919 en så smått startet med å spille fotball i Os. Det var stort de samme guttene som gikk igjen både i fotball, friidrett og turn. Tiltross for at en startet i 1919 var det ikke før i 1921 at det ble alvor i sakene. Klubbens navn den gangen var Os Idrettslag og Fotballklubb, og var tilsluttet Hordaland Fotballkrets. Den første kampen i klubbens historie ble spilt mot Fana. Osingene vant hele 6-1. I den neste kampen gikk det ikke fult så godt. På Voss, mot en klubb som hadde navnet Hero, ble det tap med 8-0. Dette året ble det totalt spilt 8 kamper. Hjemmekampene ble spilt på Ulven (Vaksinen), frem til den første grusbanen på Kuventræ stod ferdig i 1936. Til klubbens første kamp i 1921 stilte klubben med dette laget: Moestue(Oslo), Harald Moberg, Johan Foss, Andreas Lyssand, Johan Paulsen, Odd Rosvold (senior), Karl J. Moberg, Dølen (Oslo), Reidar Haug, Mons H. Lyssand, Sverre Nicolaysen. I 1922 hadde klubben bare to kamper. Til gjengjeld var det godt det lille som var. Dette året ble klubben kretsmester etter en kamp mot Hero. Os vant kampen med 2-0, og fikk revansje etter stor tapet året før. Den andre kampen ble spilt mot Fjell fra Bergen. Denne kampen endte uavgjort 3-3. Begge kampene ble spilt om våren, så høstsesongen var ikke noe å rope hurra for. Var det smått med kamper i 1922, så ble ikke bedre året etter. Årets eneste kamp var mot Voss, og det ble tap med 7-0. I 1924 stoppet det helt opp. Klubben kunne ikke stille lag, og trening og kamper ble lagt på is. Med dette var første fotballepoke over.
Epoke 2; 1930 - 1935
Det skulle gå hele 6 år før en tok fatt igjen. Det var nå noen yngre gutter som tok startet opp, og i 1930 ble Os Fotballklubb stiftet. Allerede dette året hadde klubben 5 kamper, hvorav 3 seire og 2 tap. Neste året, i 1931, ble det fart i sakene. Dette året ble det spilt 13 kamper. 10 ble vunnet og 3 endte med tap. Os Fotballklubb besto bla. av følgende spillere: Karl Kuven, Einar Pedersen, L. Kuven, Harald Olsen ( M.K.Olsen), Ingvald Kolås, Ingolf Pedersen, Martin Kuven, P. Eidevik, Hans Kuven, Svein Sælen, Harald Kuven, S.Nybø, og E.Mortensen. Noe i samme spor fortsatte det i de to neste årene. Det var ikke de "store" motstanderne Os laget møtte, men guttene på laget var unge og det var disse guttene som fikk fotballen i Os på beina igjen. Selv om banen på Ulven kunne benyttes, så måtte før eller siden spørsmålet om ny og bedre bane bli satt på sakskartet.(viser til historie om Kuventræ Idrettsplass). Planene om ny idrettsplass førte til at Os Fotballklubb ble tilsluttet Os Turnforening høsten 1934. Dermed var en epoke slutt, og en ny og viktig epoke startet i Os sin fotballhistorie.
Epoke 3; 1935 - 1945
Nå skulle det for alvor arbeides. Guttene på laget og lederne rundt, som i 1930 startet Os Fotballklubb, fortsatte i Os Turnforening. Disse bidro til å få fotballinteressen ytterligere opp i Os. I 1935 spilte Os Turnforening sin første kamp. Klubben ble tilsluttet Midthordland Fotballkrets, og Norges Fotballforbund. Midthordland Fotballkrets ble stiftet 1933 etter at Hordaland Fotballkrets ble delt i 2 kretser. I 1935 hadde Os Turnforenings a-lag 10 kamper, hvorav 6 ble vunnet, 1 uavgjort og 3 endte med tap. I kretsserien , hvor Voss ble mester, ble laget nr 3 av 5 lag. Av de beste resultater nevnes: mot Follese 3-3 mot Ulabrannd 4-1 og mot Voss 1-0. Samme året deltok laget for første gang i Norgesmesterskapet. Her ble det i 1.kval.runde tap for Follese med 0-1. Dette året stilte klubben for første gang med et juniorlag. Laget spilte 8 kamper 5 ble vunnet ,1 uavgjort og 2 ble tapt. Året 1936 var et merke år for Os Turnforening. Da ble den nye idrettsplassen på Kuventræ ferdig til bruk. Den 3.mai ble banen åpnet med fotballkamp mot Storhaugen Idrettslag. Kampen endte med seier til Os 7-3. Alt i alt hadde laget 14 kamper dette året, hvorav 8 ble vunnet, 1 uavgjort og 5 ble tapt. Sesongen 1937 startet strålende .Første kampen dette året ble spilt mot daværende storlag Hardy. Osingene vant kampen 4-0 .Dette året startet seriekampene om høsten .Til tross for tap mot Laksevåg i første kampen, stod Os laget som leder av serien da høstkampene var slutt. Dette året stilte klubben for første gang med et b ? lag. Dette viste at fotballsporten var på full fart fremover i bygden. Vår sesongen i 1938 var heller dårlig. Det ble flere tap, slik at laget mistet leder plassen i serien. Lyspunktet denne våren var at laget for første gang vant en kamp i Norgesmesterskapet. Laget slo Florvåg med 5-1, og var dermed kvalifisert til 2.kval. runde. Her ble det imidlertid tap mot Pallas 5-1. Høstsesongen ble heller ikke den store opplevelsen. Alt i alt ble det en dårlig høst for fotballen. Dette hadde sine årsaker. De fleste av guttene som hadde vært med siden før 1930 begynte å gi seg med aktiv fotball. Selv om rekrutteringen var tilfredstillende, så var de nye spillerne svært unge. Imidlertid var det noen av de eldre spillerne som fortsatt var med. Av disse spillerne kan nevnes: Olav og Johan Skogen, Ingolf Pedersen, Harald og Anders Vaktdal. Det var derfor et nokså fornyet lag som stilte til sesongen i 1939.Sesongen ble meget tilfredstillende. Laget spilte 19 kamper der 9 ble vunnet, 5 uavgjort, 5 endte med tap. Dette medførte at laget låg i toppen av serien, og hadde gode muligheter til å vinne serien våren 1940. Men så kom krigen, og satte en stopper for fotballen i nesten fem lange krigs år. I 1944, da det var klart for alle at det bare var tid om å gjøre før krigen tok slutt, begynte det å krible i bena på noen hver. Rundt om i landet var det startet med illegal fotball. Også i Os ble det spilt illegal fotball, trening og kamper ble satt i gang , men ingen ting av dette ble annonsert. Det som satte sitt preg på denne "ekstraordinære" sesongen var kampen om "Jøssingpokalen". Det var Fana som innbød til kampene ,og de deltagende lag var, Fana, Brann, Hardy, Høydekameratene, Pallas, Årstad og Os Turnforening. Det var en voldsom inntresse for disse kampene - en interesse som ble for stor blant publikum, særlig i Bergen . Det resulterte i at kampene om Jøssingpokalen måtte stanses.
Epoke 4; 1945 - 1949
Med fredsåret 1945 kunne en ny epoke i Os fotballen kunne starte. Første kampen ble spilt den 3.juni på Kuventræ mot et meget godt politilag fra Bergen (Svenskepolitiet). På dette laget spilte to kjente landslagspillere; Kristian Henriksen og Petter Due. Os laget tapte kampen 4-3. 1945 var også jubileums år. Klubben var 40 år og det ble spilt jubileums kamper mot Brann og Voss. Os slo Brann med 2-1, men tapte for Voss 3-1. Klubben vant serien dette året, og ble kretsmester. A - laget spilte 17 kamper hvorav 14 ble vunnet, 2 uavgjort og 4 tapt. Laget hadde en målforskjell på 71-24. B - laget hadde også en god sesong. 7 kamper ble spilt, 6 ble vunnet og 1 tapt. Seriesystemet på denne tiden var slik at lag som tilhørte Midthordland Fotballkrets ikke hadde muligheter til å rykke opp til en landsomfattene serie. Kretsmester dette året var: Alf Johannesen, John Rosvold, Kåre Fjellanger, Nils Kuventre (Monsen), Harald Kuventre ( Monsen), Leif Hylland, Alf Djuvik, Magnus Lyssand, Erik Valle Moberg, Einar Flåten, og Henning Lyssand. Os hadde mange unge spillere på et høyt sportslig nivå, som var på full fart fremover. Fremtiden for Os fotballen syntes meget lys. Av spillere her kan nevnes: Johan Tysseland; Birger Rosvold, Odd Rosvold jr. og Malvin Sæbø.. Sesongen 1947/48 ble det store gjennombruddet for fotballen i Os Turnforening. Laget vant Midthordalandserien , ny serieordning var kommet slik at laget kunne kvalifisere seg for landsdelserien. Laget spilte kvalifiseringskamper mot Varegg som vant Bergensserien . Første kamp ble spilt på Kuventræ, det ble tap 2-0. Den andre kampen ble spilt på Brann Stadion. Denne kampen vant Os med 2-1. Med dette resultatet var det Varegg som rykket opp i landsdelsserien. Men Os laget var meget nær. I det dommeren blåser av kampen var ballen på vei inn i Varegg målet (jeg var til stede på kampen 12 år gammel, så det er helt sant)! Også i 1949 ble laget kretsmester og skulle spille kvalifiseringskamper mot Nordnes. En hjemme kamp og en borte kamp. Os vant begge kampene med henholdsvis 3-0 og 2-0, og var dermed klar for 1.divisjon (nivå 2 i seriesystemet) fra høsten 1949.
Epoke 5; 1949 - 1972
Med dette startet en ny æra og epoke i Os Fotballen, som skulle vare nesten i 50 år fremover. På laget som rykket opp var bla. følgende spillere med: Erik Valle Moberg, John Rosvold, Harald Monsen. Birger Rosvold, Leif Hylland, Johan Tysseland, Malvin Sæbø, Alf Djuvik, Magnus Lyssand, Henning Lyssand, Albert Rosvold og Odd Rosvold jr. I og med opprykket møtte klubben flere nye utfordringer. Blant annet ble ikke den gamle grusbanen på Kuventræ godkjent til spill i denne divisjonen. Det måtte derfor bygges ny gressbane, og ny grusbane (se egen historie om Kuventræ Idrettsplass). Spillerstallen måtte utvides og forbedres .På denne tiden ble nabo klubben, og en av Os laget sine argeste motstandere, Teddy fra Hagavik oppløst og lagt ned. Som følge av dette meldte flere av de beste spillerne fra Teddy seg inn i Os Turnforening. Vi kan her nevne spillere som: Otto og Nimann Askvik, Karl Ingvald Nytre, Jon Vaktdal, og Jon Skåtøy. På denne tiden ble sesongen spilt høst/vår. Dette medførte at laget måtte forberede seg i sommerferien til en ny og viktig høstsesong. Laget reiste derfor på treningstur til Danmark. Osingene var slik godt forberedt til å møte de mange gode Bergenslagene som laget skulle kjempe mot. Den første kampen ble spilt mot Djerv. Det ble tap i denne kampen med 5-3. Men tapet tok ikke motet ifra noen, både osinger og Bergenspressen var fornøyd med laget. Neste kamp ble spilt mot storlaget Årstad. Kampen ble vunnet av Os 2-1. Ja , nå var det virkelig moro å være osing , for laget ble diskutert og rost mann og mann i mellom av de fleste fotballentusiaster . Alle så derfor våren 1950 i møte med glede og store forhåpninger. Høydepunktet denne vår sesongen var da laget slo Brann 2-1 på Brann Stadion. Laget ble med dette det nye store publikumslaget.
Høstsesongen 1950 ble ikke så bra. Imidlertid ble to av klubbens spillere uttatt til Vestlandslaget, som skulle spille en kamp mot landslaget på Brann Stadion. De to Os spillerne var Alf Djuvik, som skulle spille indre høyre, og Erik Valle Moberg som keeperreserve. Erik Valle Moberg var reserve for den kjente keeperen Torgeir Torgersen fra Viking, Stavanger. Sesongen 1951/52 ble på det jevne. Det viktigste var å berge plassen i divisjonen.
I sesongen 1953/54 ble laget etter en sterk avslutning liggende på andre plass. Vårsesongen ble imøtesett med stor spenning. Dette året skulle nemlig klubben ta bruk den nye gressbanen på Kuventræ. Banen ble åpnet den 23.mai med seriekamp mot Djerv. Kampen ble vunnet av Os 2-1. Ellers ble dette året en heller svak sesong . En av grunnene til dette var at flere av spillerne enten hadde lagt fotballen på hyllen, eller hadde reist fra bygden. Da serien var ferdig spilt lå laget på siste plass på tabellen. Laget var avhengig av at Brann, som vant serien, rykket opp en divisjon .Dette skjedde, og laget berget plassen i divisjonen.
Sesongen 1955 var et jubileumsår; klubben var 50 år. Dette måtte markers, og det ble avholdt flere jubileumsarrangement Blant annet ble det spilt en turnering mellom klubbene Lyn, Brann og Os. Brann vant den oppsatte pokalen. I serien klarte Os - laget seg ganske bra, og havnet ca. midt på tabellen når serien var ferdig spilt. Også sesongene 1956 og 57 ble jevnt bra sesonger. I 1957 kom laget til 3.runde i Norgesmesterskapet. Laget tapte 5-2 mot Vålerengen. Kampen ble spilt på Bislett i Oslo. Det i seg selv var en opplevelse for spillerne, selv om laget fikk dårlig kritikk i pressen. Det som ellers skjedde disse årene var at klubben startet opp med flere lag i de alderbestemte klasser. Dette medførte større aktivitet på Kuventræ, og flere foreldre, og andre, ble trukket inn i fotballen og klubben. Men fortsatt så var det bare gutter som fikk "lov" til å spille fotball. Etter en ordinær sesong i 1958 gikk klubben inn i sitt tiende år i landsdelsserien. Da nådde klubben sitt store mål; å vinne denne serien for første gang. Laget ble seriemester for Bergen/Midhordland, og skulle derfor ut i kvalifiserings kamper mot Start og Bryne. Spenningen før disse kampen var å ta å føle på. Osingene var igjen grepet av den store fotball basillen. Bergensavisene ga ikke laget store forhåpninger med på veien. Laget klarte da heller ikke å rykke opp, tiltross for god innsats. Os - guttene tapte mot Start i Kristiansand 2-0. Kampen mot Bryne på Kuventræ, vant osingen med 2-1. Det var Start som til slutt rykket opp. Os - laget som ble seriemester for Bergen/Midhordaland var: John Lepsøy, Harry Kjemhus, Karl Svendsen, Nimann Askvik, Hans Kr. Borgen, John Rosvold, Otto Tysseland, Arne Halhjem, Hennig Lyssand, Magne Skogen, og Håkon Lepsøy.
Sesongen 1960 og 1961 ble på det jevne. Det var to forhold som kan nevnes som noe uvanlig i Os Turnforening. Klubben fikk sin første landslagsspiller, Magne Skogen. Han ble tatt ut til å spille på b - landslaget mot Finland i Helsingfors. Det andre var at laget hadde Viking i kne i en 3.runde kamp i NM i Stavanger. Laget tapte til slutt 1-0. I følge pressen var dette urettferdig . Målet var også et selvmål. Vi skal her ikke nevne hvem som laget dette selvmålet. En ting som også er verdt å nevne, er noe så uvanlig som at to Os spillere ble tatt ut på Bergen bylag. I en kamp mot Oslo spilte Hans Kr. Borgen, og Magne Skogen. Fra høsten 1961 gikk fotballen i Norge over til en ny serieordning. Dette førte til at lagene måtte spille 1 og ½ sesong, med 16 kamper. Det laget som vant denne serien rykket direkte opp i den nye 2.divisjon (dagens 1.divisjon) fra våren 1963. Etter høstsesongen 1961 ledet vårt lag serien. Laget tok 10 av 12 oppnålige poeng. Utgangsposisjonen foran sesongen 1962 var slik meget god. Sesongen ble en jubel sesong .Etter en dårlig start med tap mot Nordnes, ble resten av sesongen helt topp med bare seire. Osingene vant serien med 7 poeng foran neste lag. Nå var klubben klar for kamper mot Start og Haugar om mesterskapet for Sørland/Vestland. Osingene var jevnt over nøkterne optimister foran disse kampene. Utenfor bygden var det imidlertid få som levnet Osingene store muligheter. Laget overrasket pessimistene med å slå Start 4-2, og Haugar 3-1. Gleden var stor både for spillere/ledere, og publikum .Klubben var dermed seriemester for Sørland/Vestland, og klar for kval.kamper mot Sarpsborg om retten til plass i den nye 1. divisjon (nåværende tippeliga). Det ble tap i begge kampene mot Sarpsborg . Til tross for dette hadde sesongen vært strålende, noe også Os Kommune satte pris på. Klubben og alle spillerne fikk en gave for den flotte prestasjonen. Spillerne var bla. disse: John Lepsøy, Harry Kjemhus, Henrik Borgen, Nimann Askvik, Hans Kr. Borgen, Reidar Skeie, Norvald Kuven, Magne Skogen, Hans Skogen, Håkon Lepsøy, og Gunnar Moberg. Oppholdet i 2.divisjon i 1963 ble en gjesterolle. Laget klarte bare å spille seg til 4 poeng. Os - guttene kom også dette året til 3.runde i NM, og som vanlig ble det tap mot Viking i Stavanger. Det skulle gå 10 år før Os-laget igjen kunne spille i Norges nest høyeste nivå. Etter nedrykket var det mange som var pessimistisk foran sesongen 1964. Spådommene gikk ut på at laget ville få store vanskeligheter, også i 3.divisjon (nåværende 2.divisjon). Spillere, trener og ledere var av en annen mening, og etter en meget god sesong gikk laget igjennom serien uten tap. Laget var igjen klar for kvalifiseringskamper for en høyere divisjon. Denne gang skulle kampene spilles mot Bryne og Donn. Etter tap for Bryne, og uavgjort mot Donn, ble laget værende i 3.divisjon. Bryne rykket opp. Samme året ble klubbens guttelag kretsmester. For dette fikk laget en tur til Oslo, og fikk spille kamp mot Lyn. Kampen endte 1-1. På nytt fikk klubben en spiller på et landslag. Rolf Bjørø ble nemlig tatt ut til å spille på juniorlandslaget mot Finland.
Epoke 6; 1979 - 2002
I 1972 ble Erik Just Olsen, hentet til klubben som spillende trener. Arne Hitland var oppmann og trener. En ny tid startet på Kuventræ . Den nye tiden ble årene 73, 74, og 75; den gylne tiden for fotballen i Os Turnforening. I 1973 vant laget daværende 3.divisjon overlegent , og "knuste" Odda i kvalifiseringskampene. Laget var klar for 2.divisjon (nåværende 1.div.). Osingene vant også 2-1 over Vålerengen i 3.runde i NM, og revansjerte slik et tap mot samme lag i NM noen år tidligere. I 1974 var det bare fotballfest i bygden. Alle osinger var opptatt av fotball, og folk deltok i hope tall på dugnad, og arbeid ellers i klubben . I denne perioden ble det bygget nytt klubbhus, ny tribune og ny idrettshall ble planlagt. Etter kamper mot fotballstorheter som Fredrikstad, Bryne, Vard, Larvik Turn, Odd, Pors, Østsiden, Fram og Florvåg vant Os serien, og var klar for landets høyeste serie 1.divisjon. Os- bygden stod på hodet! Når spillerne kom tilbake fra Fredrikstad, etter at laget hadde slått Østsiden med 1-0 i siste kampen, var Osøyro fylt av folk til siste plass. Eldre folk hevda at det ikke hadde vært mer folk på Øyro siden mai-dagene 1945. Etter sesong slutt spilte Os mot Lillestrøm ,(som var vinner av den andre avdelingen), på Kuventræ. Kampen endte 1-1. Det var i denne kampen Bjørn Valle overgikk selveste Tom Lund, og var banens beste spiller. Etter dette så alle 1975, og kampene i 1.divisjon i møte med en viss optimisme. Det skulle imidlertid vise seg at dette ikke slo til. Laget vant ikke en eneste kamp. Det ble 5 uavgjorte kamper og rett ned 2.divisjon . Selv med mange tap var det en stor opplevelse å spille i toppserien, mot det beste lagene i landet. Erik Just Olsen fikk dette året med seg 3 a - landskamper, og scoret mot Sverige på Råsunda Stadion. Spillerstallen som ble benyttet i 1.divisjon var: Ole Johan Valle, Leif Berge, Bjørn Erik Hagen, Osvald Nordvik, Norvald Kinden, Ole Moberg, Gunnar Moberg, Erik Just Olsen, Kjell Solberg, Steinar Sagen, Odd Arne Lund, Asbjørn Hjelle, Torgeir Dahle, Svein Gunnar Rein, Helge Instøy, Leif Bjarne Bøyum, Bjørn Valle, Cato Moldskred, og Magnar Heggland. I årene 1976-77-78-79 og 1980 spilte laget i 2.divisjon. I disse årene lå laget i nedre halvdel av tabellen, og i 1980 rykket laget ned til 3.divsjon.
I 1976 ble kvinne og jente fotball innført på programmet i fotballkretsen, og dermed også i Os Turnforening. Dame- laget ble serie og kretsmester dette året. Kvinnefotball har dessverre ikke fått det store gjennomslaget i klubben, selv om det i de seinere år er kommet til noen jentelag. Kanskje bør det satses noe mer på kvinne/jentefotball i fremtiden.
I 1977 og 1979 fikk klubben to nye landslagsspillere nemlig Kjell Ove Lunde i 1977, og Arne Dahle i 1979.Begge har spilt flere kamper på gutte- og juniorlandslagene. I 1978 hadde klubben et meget godt juniorlag. Laget spilte seg helt frem til finalen i Norvay-cup der det ble tap for Molde. Et arrangementmessig stor hendelse skjedde på Kuventræ i 1980. Da ble det spilt u - landskamp mellom Norge og Finland. Norge vant kampen med 1-0. Målscorer var Vidar Davidsen. Det vi husker best fra denne kampen var at det var sørlig storm og regn, men til tross for dette var det over 1100 tilskuere til stede på kampen.
1980 var klubben 75 år, en begivenhet som også ble markert i fotballen. Det var flere jubileumsarrangement både for seniorer, og for de alderbestemte klassene. I perioden 1981 til og med 1989 spilte a - laget i 3.divisjon. I alle disse årene plasserte laget seg i den øvre delen av tabellen . I 1989 vant laget serien, og rykket opp til 2.divisjon (nivå tre i norsk fotball). Laget ble nr 10 i serien i 1990. Osingene skulle egentlig rykket ned en divisjon, men ble reddet av at Tippeligaen ble innført fra 1991, og seriene utvidet med flere lag. Slik beholdt Os sin plass i 2.divisjon. I 1991 ble laget nr 3 i 2.divisjon. Divisjonen ble vunnet av Brann 2 og Fyllingen 2 ble nr 2. Disse to lagene kunne ikke rykke opp da deres 1.lag hadde plass i høyere serie. Dermed var veien åpen for Os. Laget fikk plass i den nye 1.divisjon i 1992. Sesongen ble heller dårlig. Laget ble nr. 10, og rykket ned igjen til 2.divisjon. I sesongene 1993- 94 ? 95 og 96 spilte laget i 2.divisjon med vekslene hell og sportslig nivå. Beste plassering hadde laget i 1995 med en 2.plass . 1996 ble et trist år. Laget rykket ned til 3.divisjon (nivå fire i norsk fotball). Dermed nådde klubben sitt laveste serienivå siden klubben rykket opp i 1949. Etter hele 48 år på 3.nivå eller høyere, måtte laget nøye seg med å spille på nivå 4. At Os- laget spilte på et så høgt nivå i 48 år er en stor prestasjon i seg selv, ja kanskje en av det største prestasjonene i klubbens historie. Ingen andre bygdelag i Norge har sammenhengende vært på et så høgt nivå over så lang tid, ikke Sogndal, ikke Hødd, ikke Bryne heller ikke Raufoss.
Laget vant 3.divisjon i 1997 (4.nivå), og rykket opp igjen til 2.divisjon (nivå 3). I denne perioden fikk Os en ny landlagsspiller Vidar Kalsund, som ble tatt ut på guttelandslaget. To tidligere Os-spillere har spilt på A-landslaget: Svein Gunnar Rein, Skeid og Bjørn Dahl, Viking. Etter å ha gått igjennom Os fotballen sin historie , er det et par ting som slår meg. Spillere som har spilt på Os- laget opp gjennom tidene består i all hovedsak av spillere fra Os-bygden. Et annet forhold er at den sportslige fotball kunnskapen har gått i arv fra far til sønner. Jeg vil her nevne der far har spilt på a - laget og hvor to brødrepar 16-20 år senere har spilt A-lags fotball for Os.
Andreas Lyssand: Henning og Magnus Lyssand
Odd Rosvold senior: Albert, John, Birger, og Odd Rosvold jr.
Olav Skogen: Hans og Magne Skogen
Erik Valle Moberg: Ole Johan og Bjørn Moberg
Hans Kr. Borgen: Tore og Egil Borgen
Henrik Borgen: Leif Gunnar og Sveinung Borgen
Leif Berge: Jørn og Leif Åge Berge
Asbjørn Hjelle: Tommy og Torbjørn Hjelle
Cato Moldskred: Mats og Brede Moldskred
Dette viser at fotballen i Os har et særpreg med et godt miljø. Os fotballen har hatt foreldre, ledere og trenere som har stilt opp og lagt forholdene til rette, slik at spillere på alle plan har funnet seg til rette i klubben .
I sesongene 1998, 1999 og 2000 spilte laget i 2.divisjon (nivå 3). Sesongen 2000 ble igjen en trist sesong. Laget ble nr.8 i sin avdeling, og måtte gå den tunge gang ned til 3.divisjon (nivå 4). Laget har spilt i denne serien i 2001, 2002, 2003, - og starter også her i 2004. Bare fremtiden vil vise om laget og klubben igjen når nye høyder i Norsk Fotball.
Skrevet av: Magne Lunde
Kilder: Medlemsblad og jubileumsskrifter for Os Turnforening, samt egne notater.
|
